Hjerteløse og blodfattige bankansatte?

«Nå er det bare å holde seg fast; en ny revolusjon er i gang, og denne gang er det roboten som kommer,» skriver risiko controller Frode Lindbeck.

Av Frode Lindbeck, risiko controller i Sparebanken Øst

Frode Lindbeck, risiko controller i Sparebanken ØstI dag kan vi ikke se for oss slåttonna med ljå, grave ut tomta for hånd eller lage vårt eget tøy. Industrirevolusjonen, som startet i Storbritannia på 1700-1800-tallet, ga oss voldsom produktivitetsøkning og framvekst av en mengde nye spesialiserte jobber. Vi ble mer avhengige av hverandre, og produksjonskostnad og pris gikk ned. Fabrikkproduksjon gjorde at mange manuelle jobber forsvant, mens andre ble skapt. En slik prosess førte med seg store endringer og også store problemer for de mange på bunnen av den sosiale rangstigen, men også generell økning i levestandard, et mønster som har gjentatt seg helt til i dag.

Roboten kommer

Nå er det bare å holde seg fast; en ny revolusjon er i gang, og denne gang er det roboten som kommer. Den klager ikke på lønna, er aldri syk, gjør alltid det du ber den om uten å sutre – like nøyaktig hver gang og billigere. Den oppgraderes enklere enn en sliten medarbeider.

De er der allerede; tunge eller farlige jobber utføres i stort omfang av industrielle roboter. Roboter bygger biler, henter varer fra helautomatiske lagre og er ensomme romfarere. De støvsuger gulvene våre, og snart skal de ifølge Tesla og Audi kjøre deg rundt. Selvstyrte ”virtuelle roboter” som kun består av programvare på en PC lærer å fylle ut skjemaer og besvare kundespørsmål – og erstatter en på kundesenteret, i resepsjonen eller i banken. Utviklingen går i rasende fart. Robotene skal kunne lære fra erfaring og fra samhandling med folk. Nye og uvante problemstillinger dukker opp. Vil den kjørende roboten ha ansvaret for en ulykke? EU jobber allerede med juridiske utredninger om ”elektronisk person”.

De store bankene i Norge har vært tydelige i sine strategier. For fem år siden var det 14.000 ansatte i DNB; nå sier sjefen at de er heldige om de er flere enn 5000 om fem år. En stadig større del av disse vil være IT-folk. Flere større sparebanker er i gang med å robotisere mange prosesser, nedbemanne og legge ned filialer. Mobilbanken er i bukselomma, hvorfor stå i kassekø? Søker du lån på nett, vil du helt sikkert snart få ”snakke” med en virkelig hjerteløs bankmann.

Alle yrker vil påvirkes

Ifølge en rapport fra SSB i 2014 skal robotene nå for alvor ta fra oss jobben. I rapporten konkluderer Anders Ekeland med at en tredjedel av norske arbeidsplasser kan bli automatisert bort i løpet av 10-20 år, og yrker med lav lønn og lave kompetansekrav rammes hardest.

Man ser for seg en arbeidsdeling der menneskene overlates de oppgavene som er vanskelige for en robot. Men med stadig smartere programmering og sprekere maskiner er det visst nesten ingen grense for hva som kan robotiseres i nær framtid. Praktisk talt alle yrker vil påvirkes, og det vil i hvert fall på kort sikt oppstå arbeidsledighet. Folk som driver med kontor- eller butikkarbeid, regnskap, revisjon, lønn, telefonsalg eller er kundebehandlere i bank gis en sannsynlighet på 97-99 % (!) for å bli ”programmert bort”. Yrker der menneskelig kontakt er nødvendig, som lærer og omsorgsyrker, gis naturlig nok bedre sjanser for å eksistere videre. Pussig nok gis idrettsutøvere og frisører en tredjedels sannsynlighet for å bli overflødige.

Jeg er usikker på hvordan de har kommet fram til dette, og spent på både hvordan NM på ski blir seende ut og hva slags sveis jeg vil få som pensjonist. Antageligvis vil dette siste problemet løse seg selv på naturlig måte før vi kommer så langt. Som bestefaren min sa: På det tidspunktet er vel det meste av frisørregningen å anse som finnerlønn.

Teknologisk arbeidsledighet

Hovedpoenget i rapporten er det likevel ingen tvil om at er særs relevant. Nå går diskusjonen høyt om hvorvidt selvbetjening og robotisering vil føre til en massiv økning i ”teknologisk arbeidsledighet” i nær sagt alle bransjer – akkurat som det har vært diskutert ved de tidligere teknologirevolusjonene. Pessimistene anfører at denne gangen er det ikke muskelkraft som erstattes og gir jobb til operatører av maskinene, men at robotene erstatter hele prosessen inkludert styring, og at det på sikt ikke hjelper å ha spesialkompetanse i konkurranse med stadig bedre maskiner – med mindre du er spesialist på roboter. De frykter en massiv underklasse som er overflødige i framtidens arbeidsmarked. SSB-Ekeland er en av optimistene og tror nye yrker vil oppstå der maskinene er svake og at roboter og folk kan jobbe sammen. Roboter er superraske, men (foreløpig?) ikke intuitive, kreative eller oppfinnsomme – altså menneskelige.

I alle bransjer er det den som leverer produktene du trenger til samme kvalitet og lavest pris som overlever. I en ”digital verden” kan det fort bli en nykommer, og ikke nødvendigvis et norsk firma. Digitalisering medfører ofte at noen få tilbydere tar hele kaka, de andre bukker under. Selskapene blir veldig raskt store og globale, og kostnaden ved å lage en ytterligere kopi av programvaren når den først er utviklet, er nesten null.

Spørsmålet er om det denne gang er mulig å få spredd inntektene fra den økte produktiviteten som følger av robotisering på hele befolkningen, eller om de økonomiske ulikhetene fortsetter å øke. Hvem skal betale for produktene hvis mange færre får en grei lønn? Historien har uansett vist at det er håpløst å prøve å stoppe utviklingen og at den enkelte bedrift må velge å gå på toget eller bli overkjørt av det. Spør Nokia, WordPerfect, Kodak, Polaroid, Saab, Hummer, Norsk Data og alle de andre som ikke hang med.

Sikrest å satse på IT?

For arbeidstakerne må livslang læring til for å tilpasse seg et digitalisert arbeidsmarked. At det kan bli vanskelig å stå uten utdannelse, vet vi allerede – men nå må vi nok i mye større grad belage oss på å utvikle oss gjennom hele arbeidskarrieren for ikke å falle av lasset. Hvis du er som meg, bruker du ikke en brøkdel av det du lærte før du begynte å jobbe, men har lært det vesentligste underveis.

Utvikling av IT-studier og satsing på relevant kompetanse blir viktig, særlig i et land hvor oljen før eller siden får mindre betydning. Kan hende det likevel er smart å la ungene fikle uhemmet med PC, nettbrett og smarttelefon – hvis IT er det sikreste å satse på?